Avslører skjeling med mobiltelefon

 Tester: Optometrist Erik Robertstad i Interoptik Holt i Tønsberg  Tester: Optometrist Erik Robertstad i Interoptik Holt i Tønsberg er den første her i landet som bruker det nye kameraet når han tester om barn skjeler. Det gjør det mye enklere å avsløre feil i øynenes stilling

Tekst og bilde hentet fra: Teknisk Ukeblad

Norsk optiker først ut.

Det er svært viktig å avsløre skjeling hos barn. Dette er den viktigste grunnen til at barn blir svaksynte på ett øye. Er det mye er det lett å se, men skjeling kommer i alle varianter og trenger ikke være lett å avsløre. Verdien av å kunne stille riktig diagnose slik at lidelsen kan behandles er stor.

Blir ikke skjeling behandlet kan det resultere i lesevansker og yrkesbegrensinger.

Favorittøye

Skjeling gjør at barn ubevisst velger et favorittøye. Det går på bekostning av det andre, som utvikler seg dårligere og blir svaksynt.

Rundt fire prosent av barn i førskolealder skjeler. Det vil si at øynene ikke peker mot samme punkt. Dersom lidelsen går under helsevesenets radar og ikke behandles, vil hjernen etter hvert ignorere synsinformasjon fra det øyet som skjeler, og da har vi det som kalles amblyopi. Det er hjernens forsvar mot å se dobbelt, men det reduserer også synsfeltet. Mellom tre og fire prosent av befolkningen lider av amblyopi og i alderen rundt 20 er det den største årsaken til synstap. Ti ganger mer enn alle andre årsaker til sammen.

Temaside om råd for personer med nedsatt funksjonsevne

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har gitt Bufdir i oppdrag å følge opp loven om kommunale og fylkeskommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne. I oppdraget ligger å føre oversikt over at kommuner og fylkeskommuner følger lovens krav, samt å gi informasjon og veiledning overfor de kommunale og fylkeskommunale rådene for personer med nedsatt funksjonsevne. Oppdraget ivaretas av Deltasenteret i Bufdir.

Som en del av dette oppdraget er det utarbeidet en temaside om råd for personer med nedsatt funksjonsevne.

Den ligger her: www.deltanettet.no/Rad-for-funksjonshemmede/

Synshemmede og arbeidsliv

NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus har sammen med NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse og Statped sørøst, fagavdeling syn, gleden av å invitere dere til en spennende informasjonsdag for synshemmede og tilretteleggere i utdanning og arbeid.
Dere er velkommen Tirsdag 22. oktober fra kl 9.00 – 15.30 i kabelgate 2. 0580 Oslo.
I løpet av dagen vil vi være i innom temaer som:
– Gode råd og tips for tilrettelegging av arbeidsdagen
– Rettigheter i NAV og informasjon om Statped sørøst, fagavdeling syn
Vi vil vise, og dere kan prøve, de nyeste IKT hjelpemidler, og hvordan man kan bruke nyere teknologi som iPad og app’er.
Mer informasjon og påmelding finner du på:
https://tjenester.nav.no/kurs/kursvisning?kurs=1425

Postenes kvitteringsskjerm

58928_440796231352_6480079_nJeg blir så provosert. Hvordan er det mulig for svaksynte å hente ut pakker på posten selv når kvitteringsskjermen er så liten og har så dårlig kontrast at selv en normalseende sliter…som leder av Norsk Forbund for Svaksynte sendte jeg en e-post til posten norge og fremla problemet, dette var i fjor høst.
Det er stille som i graven og vi må ta denne saken opp igjen.

Vi jobber for samfunnsmessig likestilling og dette er en av de hverdagslige tinjgene mange svaksynte støter på.

Richard Ødegaard
Leder.

“… og det ble lys!”

Mennesker som er født blinde vil kanskje få synet igjen, takket være ny israelsk oppfinnelse. Et nyopprettet teknologiselskap hjelper også svaksynte med å få en bedre hverdag.

Tenk deg at alt du har “sett” hele livet er et eneste tomt mørke, eller bare ørsmå glimt av lys. Alt du vet om farger og nyanser er det du hører folk rundt fortelle deg, mens de nytteløst forsøker å forklare deg en sanseopplevelse du ikke har grunnlag for å forstå.

Tenk deg så at du plutselig, for første gang, får se en solnedgang eller soloppgang. Eller fargene på blomstrene. Snøen som smelter. Solstrålene som treffer huden. Synet av alt det vakre i denne verden, som vi seende kan nyte uhemmet.

Håp i vente
Mange blinde håper nå at en ny israelsk oppfinnelse kan hjelpe dem med å få realisert nettopp dette. Ved å få festet et kamera til brillene sine og få signaler sendt til en bionisk kontaktlinse. Linsen sender så videre signalene videre til ulike hjerneområder, ved å stimulere til simulering av visuell informasjon.

– Denne teknologien er gode nyheter for menneskeheten, særlig for å gjøre at mennesker som er født blinde kan få syn, uten å måtte gjennomgå operasjon eller skade andre viktige sanser eller organer, forklarer professor Ze’ev Zavelsky.

Han leder Electrical Engineering and Nanophotonics Institute ved Bar Ilan-universitetet og det aktuelle forskningsprosjektet.

Mange andre systemer er oppfunnet de siste årene, skriverHa’aretz, for å gi mennesker synet igjen. Men ingen av dem kan hjelpe den gruppen som har vært blinde hele livet. De gamle oppfinnelsene avhenger av å kunne stimulere områder i hjernet som vi bruker for å kunne se. Denne delen av hjernen utvikles normalt ferdig i barndommen, men for dem som er født blinde blir dette området ikke stimulert.

Mens tradisjonelle metoder kun gir det kunstige synet en oppløsning på 16 piksler (i et normalt øye er det 1 million), skal den nye oppfinnelsen gi langt bedre syn på 10.000 piksler.

Foreløpig svart/hvitt
– Den nye teknologien prøver å ta tak i de problemene som finnes med eksisterende teknologi for bioniske øyne, for å sikre at mennesker som har vært blinde fra fødselen av, hvor hjernedelen som prosesserer visuell informasjon ikke er utviklet, kan få se, sier Zavelsky.

Bar-Ilan har foreløpig benyttet seg av ti testpersoner under arbeidet med den nye oppdagelsen. De kan nå kun se svart/hvitt, men det er Zalevskys håp at forskerne snart klarer å gjenskape farger.

Google Glass for svaksynte
En annen spennende israelsk oppfinnelse, står det nyopprettede selskapet OrCam for. Ifølge New York Times har de skapt et slags “Google Glass-kamera” for svaksynte, som skal hjelpe dem med å krysse gatene, kunne lese menyene på restaurantene og handle på supermarkedet.

Ved hjelp av avansert teknologi, kan for eksempel OrCam lese avisen eller bøker for deg. Alt du trenger å gjøre er å plassere tekst foran kameraet, festet til brillene dine, så den kan prosessere informasjonen. I tillegg vil den huske igjen varer i hyllene på supermarkedet, etter ha sett dem første gang.

Teknologien er framstilt av Amnon Shashua og Shai Shalev-Shwartz på Det hebraiske universitet i Jerusalem. Kameraet vil koste rundt 13.500 kroner på det amerikanske markedet.

Kilde
http://www.miff.no

NAV Hjelpemiddelsentralen!!!

600441_10151235270701791_629342361_nDe som lider av LMBB-Syndrom sliter aller mest med to ting, nedsatt syn (RP) og sykelig overvekt. Det er flere ting men dette er de mest fremtredende symptomene.

MEN…å få innvilget en talende badevekt er rett og slett umulig. Jeg spør, hvem andre enn de som er svaksynte og lider av sykelig overvekt har mer bruk for en talende vekt??? Jeg anket det første avslaget for å markere hvor dumt det er, jeg lider av feil diagnose og får derfor ingen badevekt som kan fortelle meg vekten.

Andre kan vel se for deg? Ja, men dette handler også om verdighet. Dette konservative tankesettet irriterer meg kraftig. Til syvende og sist er det penger dette handler om. Et hjelpemiddel bør og skal etter min mening være behovsprøvd.

Dette var «heavy shit» tidlig på morran men noen ganger bare renner begeret over…

Richard Ødegaard
Leder

Nye kommunal dataplattform: Blinde får ikke gjort jobben sin.

Oslo kommune skal fra august av innføre en ny dataplattform kalt Oslo felles 2.0. Denne vil føre til at synshemmede arbeidstakere i kommunen står i fare for å miste sitt viktigste arbeidsredskap om det ikke umiddelbart tas grep. Det sies at kommunen ikke har gjort noe for å sikre at synshemmede arbeidstakere får tilgang til den nye dataplattformen. Det synes å være en utbredt oppfatning at bare programmene er tilgjengelige, kan de brukes på hvilken som helst dataplattform, men slik er det ikke. Det hjelper ikke hvor tilgjengelig et dataprogram er hvis plattformen programmet ligger på er utilgjengelig.

I den grad tilgjengelighetsperspektivet faktisk viser seg å være fraværende, vil dette føre til at synshemmede arbeidstakere i Oslo kommune ikke får gjort jobben sin.

Dette er selvsagt alvorlig og jeg har bedt Byrådet besvare spørsmål om saken overfor bystyrets finanskomite.

Dette er det spørsmål jeg har sendt fram til Byrådet og som skal besvares overfor bystyrets finanskomite:

Jeg har fått følgende henvendelse:

«Oslo kommune skal fra august av innføre en ny dataplattform kalt Oslofelles 2.0. Denne vil føre til at synshemmede arbeidstakere i kommunen står i fare for å miste sitt viktigste arbeidsredskap om det ikke umiddelbart tas grep. Etter hva SAF har brakt i erfaring, har kommunen ikke gjort noe for å sikre at synshemmede arbeidstakere får tilgang til den nye dataplattformen. Det synes å være en utbredt oppfatning at bare programmene er tilgjengelige, kan de brukes på hvilken som helst dataplattform, men slik er det ikke. Det hjelper ikke hvor tilgjengelig et dataprogram er hvis plattformen programmet ligger på er utilgjengelig.

I den grad tilgjengelighetsperspektivet faktisk viser seg å være fraværende, vil dette føre til at synshemmede arbeidstakere i Oslo kommune ikke får gjort jobben sin. Ved tidligere dataomlegginger har vi erfart at kommunen har unnlatt å foreta tilretteleggingen for synshemmede arbeidstakere i forkant til tross for at man har kjent til tilretteleggingsbehovet. I stedet har man startet på dette arbeidet i etterkant, og dermed har de synshemmede arbeidstakerne blitt satt ut av produksjon i tiden det har tatt å reetablere tilgjengelige løsninger. Dette har kunnet dreie seg om til dels lang nedetid, noe som har ført til belastninger både for den enkelte synshemmede arbeidstaker og tjenestestedet de arbeider på. Å ikke være i forkant med planer for tilgjengliggjøring ved dataomlegginger, harmoniserer dessuten dårlig med delmål 2 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Aktivitetsplikten etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven må også sies å være dårlig skjøttet.»

Hva vil Byrådet sette inn av tiltak i forhold til dette?

Kilde Ivar Johansens Blogg